Jeg er en person som alltid gått min egen vei. Jeg har vært ambisiøs, målrettet, uredd og eventyrlysten og visste tidlig at jeg ville ut i verden.

Jeg har alltid hatt et sterkt engasjement i det jeg gjør og vært drevet av et ønske om å skape positive, varige endringer i verden. Det og eventyrlysten fikk meg inn i bistandsverden og jeg var så heldig å få reise til flere ulike land, oppleve ulike kulturer, meninger og hverdager.

Ikke minst fikk jeg erfare hvor mye ressurser det ligger i oss mennesker når vi får lov og mulighet til å vokse og utvikle oss.

Jeg har vært en som har prestert høyt, og fått til utrolig mye. Jeg har alltid hatt høy arbeidskapasitet og elsket å lære nye ting og utvikle meg. 

Men det har ikke kommet uten bismak. I Norge står janteloven sterkt og jeg fikk stadig høre at jeg ikke måtte tro jeg var noe og at jeg måtte dempe meg. 

Det førte til at jeg ble stadig mer usikker på meg selv og dempet meg selv for å please andre. Jeg trodde jeg var for mye og feil.  

Jeg ble en som stilte opp for alle, sa sjelden nei og var til tider grenseløs. Jeg begynte å streve med tankekjør og hadde mye uro i kroppen. Jeg bekymret meg hele tiden for hva andre mente og tenkte om meg og endte opp med å gå på akkord med meg selv for å please andre.

Jeg ble livredd for å gjøre feil og presset meg selv for hardt og perfeksjonerte for å føle meg god nok. 

Og selv om det på utsiden så ut som om jeg hadde alt på stell og full kontroll, for jeg fikk fortsatt til mye, var det kaos på innsiden og jeg levde med kroniske smerter i kroppen.  

Jeg endte opp i en dårlig sirkel hvor jeg pushet og pushet til jeg ble sykemeldt og utbrent. Hvilte noen uker før det var på´n igjen. Jeg tenkte at det var jobben som var problemet og endte opp med å bytte jobb ofte, men det tok ikke lange stunden før jeg var tilbake i samme loop. 

Jeg lette hele tiden etter løsninger på utsiden av meg selv - leste alle selvutviklingsbøker jeg kom over og forstod mye om endring, men klarte ikke få det til. Og jeg brukte tusenvis av kroner på kiropraktor og fysioterapi på smerter som ikke ble borte. 

Da jeg ble utbrent for siste gang i 2021, var jeg veldig veldig syk. Jeg hadde sterke smerter i hele kroppen, var lyd og lys-sensitiv og full av angst. 

Der og da bestemte jeg meg - aldri mer og med det startet den lange veien tilbake til hit jeg er i dag. 

​Og det var nysgjerrigheten og drivkraften min som gjorde at jeg ble ville forstå hvorfor jeg var så syk som jeg var og hva det var som gjorde at jeg gikk i de samme fellene gang på gang. For selv om jeg forstod mye og hadde kunnskapen, fikk jeg ikke til endringene jeg ønsket meg.

Og som skulle bli vendepunktet mitt.